Egenterapi på frysa

Når du bor i et hus med 4 aktive barn og en mann som jobber mye, da er det ikke mye egentid å få. I tillegg er ikke minstemann i barnehage heller, men han er så heldig å få tilbringe tid sammen med mormor de dagene jeg jobber i produksjonen. Når finner jeg da tid til å blogge?

Inni mellom tenker jeg at jeg skulle hatt et hørselsvern tilgjengelig de gangene støynivået er på sitt værste. Nå 1 åringen skriker fordi han ikke får det som han vil, og 7 åringen stiller dagens femtiåttende-undrende-spørsmål, og de to eldste krangler om «hva det måtte være». DA hadde det vært fint med et magisk hørselsvern med fuglekvitterlyder.

Mange av blogginnleggene kommer faktisk i hodet de gangene jeg jobber på frysa. Innpakket i varmedress og hørselsvern (uten musikk, siden radiosignalet ikke kommer gjennom fryseveggene……), med en god dur fra viftene i bakgrunnen. Temperaturen er nedi minus 30, og arbeidsoppgaven er enkel: flytte esker med iskrem fra hyllene og over på paller. For meg er det egenterapi å jobbe der. Ingen mas, ingen forstyrrelser. Da tenker og funderer jeg på alt og ingenting, løser verdensproblemer og «blogger» innleggene klar i hodet.

Akkurat nå står det 4 tonn (!!!) med iskrem på frysa, klar til å fraktes videre til et frysehotell.

I morgen går turen til Oslo. Det kommer et innlegg om det i morgen 🙂

IskremMamma