Julekaos og julekos

I går var det julaften, og vanligvis når vi venter gjester så på et eller annet tidspunkt kommer stresset snikende hos meg. Vanligvis løper jeg rundt i siste liten og vasker gjestedo, og tørker støv i vinduskarmene. Men denne dagen var jeg for en gangs skyld ferdig med det på lille julaften. Jeg hadde til og med dekket langbordet ferdig. Det manglet bare å pusse sølvbestikket, men det hadde Ole Morten sagt han kunne gjøre på formiddagen på julaften.

Etter Askepott, og skrelling av grønnsaker, begynte klokka å nærme seg 5. Jeg hadde hele roen, og trodde alt var under kontroll. Irriterende nok hadde jeg selvfølgelig utsatt mye til rett før, så når gjestene kom og vi stod på å prøvde å få ferdig pinnekjøtt, kålerabistappe og poteter med alt for små gryter, hadde jeg glemt bl.a å sette frem brusen. Matteo var rundt føttene, og jeg tenkte stadig på at døra til gangen måtte være lukket så ikke han skulle kravle opp loftstrappa. Med mange folk i huset på en gang er det vanskelig å få alle til å lukke døra etter seg.

Ole Morten spør meg om ikke jeg kan få mora hans til å se etter Matteo, og jeg småspringer litt lettere stresset inn i stua. Der sitter alle avslappet rundt i stoler og i sofa, og ingen ser ut som de aktiviserer Matteo. «Hvor er Matteo?» spør jeg fortsatt stressa og tenker han er på vei opp trappa. Jeg kikker rundt og ser han ikke, og styrter rundt svingen mot døra. Alle setter i å le, og jeg oppdager at jeg har min 13 kg baby på hofta 😳😜 Det skal ikke være mulig. Snakk om å ikke ha hodet med seg! Kommer nok til å få høre den historien noen ganger😂

Etter middagen, skal jeg ned i kjelleren å hente riskremen som er i kjøleskapet der. Matteo er fortsatt på hofta og jeg klarer å miste riskremen i gulvet. Riskremen skvetter opp etter veggen og lander i trappa. Heldigvis er lokket fortsatt delvis på, og mesteparten av desserten er redda.

Resten av kvelden gikk fint, og nissen kom utover kvelden. Vi hadde begynt å dele ut gavene da jeg kom på at nissen måtte komme. Jeg tok saken i egne hender siden vi hadde glemt å avtale på forhånd hvem som skulle være nisse. I en litt for trang nissedrakt putta jeg nedi hodeputa mi til mage, og knytta igjen et tau som egentlig er beregnet til en barne-nisse-drakt. Jeg trodde puta stod fint på plass, rakk ikke å se meg i speilet, og kom meg inn i stua. Latteren satt løst da jeg bevega meg rundt i stua. Bildet taler for seg selv 😃

Kos dere videre i jula 😃

-IskremMamma-