Bibelbussen og sydentilværelsen

Når du har mange barn, slik som vi, er det utrolig praktisk med en Multivan, eller «bibelbuss» som jeg kaller det. Og etter at vi fikk vår bibelbuss, ser jeg utrolig mange av de rundt på veiene (Caravelle/Transporter/Multivan). Merkelig det der, når du kjøper noe nytt så har plutselig alle andre det også. Ikke er de noe særlig pene å se på heller, men utrolig praktiske. Jeg er ikke så opptatt av at det skal de pent ut, bare det er praktisk.

Jeg kan sette vogna rett inni – det er utrolig greit. Vi har skyvedører på begge sidene, så slipper vi å være redd for at vinden skal slenge døra i nabobilen når vi står parkert. Vi kan gå oppreist inni bilen, fra framsetene og helt bak til bakerste rad.

Men det beste med bilen er at jeg kan skille alle fire barna, så ingen slipper å sitte ved siden av hverandre.

Her i huset har alltid bilkjøring vært et mareritt, og de tar gjerne nesten livet av hverandre før vi har kommet oss til Varhaug.

Tar gjerne i mot tips til hva dere andre gjør for å få det triveligere i bilen, men jeg tror nesten vi har prøvd alt.

Jeg misunner de som tar ut på lange bilturer nedover Europa, for de har sikkert barn som sitter som perler på en snor. Ellers hadde de vel aldri reist…..

Skal vi langt avgårde på ferie, tar vi fly. Vi har vært en del turen til Spania, fordi svigerfar har hus der. Flyturen pleier å gå fint, for da kan vi voksne sette oss mellom barna.

Men så kommer jo utfordringen når vi kommer ned til Spania, og temperaturmåleren viser 35 varmegrader, og vi skal kjøre til huset….. Da sitter de jo klin i hverandre, og krangler som bare juling. Mens vi svetter i framsetet, og prøver å huske hvilken avkjørsel vi skulle ta av på motorveien……

En gang vi var i Spania hadde nabohuset gjester. Og kun en tynn murvegg skilte bassenget vårt og naboens basseng. Det hørtes ut som vi hadde 10 unger i bassenget, men selvfølgelig ikke en eneste lyd fra andre siden hos de stakkars naboene som prøvde å nyte «sydentilværelsen«. Vi prøvde å hysje på barna, men måtte tilslutt gi opp…..

Hvorfor er det alltid sånn at våre barn må lage så mye mer lyd enn andre sine, eller er det bare noe vi alle føler?

En gang kommer vi nok til å savne alt «liv å røre» som er rundt oss. Det sier hvertfall de eldre. Men akkurat nå føles det ut som det er laaaaangt fram i tid. Mulig jeg tar feil.

Ønsker dere en nydelig søndag! Vi skal til Rush trampolinepark og lage litt liv og røre der😜

IskremMamma