Å være sin egen sjef…

Å drive egen bedrift kan se ut som et glansbilde. Å være sin egen sjef, å styre sine egne arbeidstider selv osv. Det som ikke alle tenker på, er hvor sårbart det er å være i en liten bedrift.

De dagene Iskremgarden har produksjon og en av oss er syk, eller må være hjemme med et sykt barn. Når vi er avhengige av å være 3 i produksjonen, men må klare oss med 2.

Når vi ikke har råd til å ha flere ansatte, fordi overskuddet ikke er stort nok.

Når vi har lyst å komme ut med nye smaker oftere, men må stoppe oss selv fordi minsteproduksjon fra fabrikk er 20 000 bokser pr smak…

Når kravene til dokumentasjon opp og ned og i mente er like aktuelle for oss som er 3 ansatte som for de som har 200 ansatte.

Noen dager kan vi bli oppgitt. Andre dager er det bare å brette opp armene og gjøre det som må til.

Og slik er det faktisk «in real life». Jeg prøver å lære barna mine det, at av og til må vi gjøre ting vi ikke har lyst til. En kan ikke sveve gjennom livet og kun gjøre morsomme ting. Av og til må vi gjennom kjedelige ting, men da er det alltid veldig godt etterpå.

Nå er vi snart i mål med de nye boksene våre med det nye designet. Prosessen har vært lang, mye lengre enn vi hadde forestilt oss. Men bestillingen er strax i boks, og så er det bare å vente på at de skal bli produserte. Vi klør i fingrene etter å få hjem de nye boksene slik at vi får laget opp første levering.

Vi kommer snart til å komme med små «sneak-peeks» på facebooksiden til Iskremgarden så følg gjerne med der.

Tar meg en kaffi til, mens vi går gjennom siste del av internrevisjon av «IK-mat systemet»…..

Takk og lov for kaffi, hva skulle jeg gjort uten ❤️


IskremMamma