Å ha en søster

Vi har fire barn, tre gutter, og en jente. Selv har jeg en søster og en bror.

Jeg har tenkt mange ganger på det at Mathilde kommer til å vokse opp uten en søster, noe jeg syns er utrolig trist. Kommer det til å gå bra? Kommer hun til å mangle noe?

Forskere har påvist at de som har vokst opp med en søster er gladere og mer harmoniske enn de som er oppdratt i en ren gutteflokk.

Meg og min søster Margunn

Da jeg var liten hadde jeg egentlig ikke det tette båndet til søstera mi, fordi hun var 4 år eldre enn meg. Hun hadde mer til felles med broren vår som er 2 år eldre, mens jeg var «hun lille». Avstanden mellom oss aldersmessig, var alltid veldig stor – den gang.

Jeg hadde jo en fordel i at hun likte å ha meg med på forskjellg, som å leke skole eller minibarnehage. Jeg stilte alltid opp, og var med på leken, fikk lekser og var en flittig «elev». Så då jeg begynte på skolen kunne jeg både lese og skrive veldig bra.

Da vi ble voksne, fikk vi et nærere forhold. Hun flytta til Sandnes, og jeg ble værende på Vigrestad. Avstanden aldersmessig ble mindre og mindre jo eldre vi ble. Merkelig det der….

Vi fikk hver vår gutt i 2004, og hadde mye lag de første årene deres. Vi møttes med guttene fast 1-2 ganger i uken. Og både guttene og vi hadde stor glede av det. Vi fikk et mye tettere søsterbånd da, og har det fremdeles ❤️

Mathilde har ingen søstre, og kommer mest sannsynlig ikke til å få det heller. Men hun har heldigvis et godt og nært forhold til søskenbarnet sitt, Karoline, som er 8 mnd yngre. Karoline er den ene dattera til søstera mi, Margunn.

I helgen som var sendte jeg Mathilde alene med toget til Sandnes. Og så henta vi henne igjen på søndagen. Så selv om hun ikke har en søster så har hun hvertfall et nært å godt forhold til sitt søskenbarn.

Det er jo fint💛

IskremMamma