Feberkrampe

Nå har vi hatt noen uker uten sykdom, men i natt ble minstemann syk igjen.

Ofte hører jeg folk si at når barna er syke så sover de mye mer enn til vanlig. Tror aldri det har skjedd her…. Her sover de minimalt….

I går kveld var jeg god som klarte å komme meg i seng før kl 23.00. Klapp på skulderen for det. Det hjalp lite det når Matteo våkna kl 00.00 med nesten 40 i feber. Deretter tok han morgen kl 05.00.

Det værste med syke barn og feber er ikke at jeg (å alle andre) får for lite søvn, men det stresset jeg får over meg gjennom hele sykdomsperioden i det noen av barna får feber.

Det har seg sånn at når eldstemann var liten fikk han ofte feber, høy feber. Og i tillegg fikk han feberkrampe. Det begynte da han var 15 mnd, og sluttet sommeren før han ble 7. Legen sa at det vanligste var at det avtok i 4-5 årsalderen. Det skjedde ikke her.

For de som aldri har opplevd feberkrampe, så er det en utrolig skremmende opplevelse. Det trenger ikke skje når de har høy feber, men det skjer dersom feberen stiger raskt.

I krampa mister barnet bevisstheten, blir helt stiv i kroppen, de begynner å riste, øynene rulles bakover og det kan komme skum ut av munnen.

Det viktigste er å få tempen raskt ned. Av med klærne, avkjøl med en kald klut, og gjerne ut på trappa i vinden + gi febernedsettende. Feberkrampen stoppes etter et par minutt, og barnet blir ofte veldig trøtt og sover mye etterpå.

Heldigvis har ingen av de tre andre barna fått det, men jeg er alltid utrolig nervøs når de får feber.

Eldstemann hadde feberkrampe så mange ganger at vi tilslutt stoppet å telle. En gang ble vi frakta med sykebil inn til sykehuset, fordi han ikke kom seg ut av krampa. En annen gang var vi på sykehuset for å utelukke epilepsi.

Det er utrolig skremmende å oppleve feberkrampe. Heldigvis er det sjelden farlig, og barna husker ingenting av hendelsen.

Krysser fingrene for at feberen snart forsvinner igjen, og jeg kan senke skuldrene igjen…..

IskremMamma