Beklager

Jeg må innrømme at når jeg går for mange dager oppi sykdom, havner jeg i en negativ boble. Sikkert mange som kan kjenne seg igjen i det. Jeg blir sur, lei og negativ, og jeg ser nå at mitt forrige innlegg var preget av mye negativitet. Beklager så mye.

Jeg blir bare så lei, frustrert og urolig når feberen fortsetter å bikke 39-40 hver eneste dag – hver eneste time i døgnet. Uansett er det selvfølgelig verst for lille Matteo, og vi blir nok alle veldig glade når han er frisk.

Spesielt kjedelig er det å se hvor lei seg Matteo blir når han ikke får gå ut å leke. Han elsker å være ute å leke, og ekstra gøy er det når han får være med pappaen i fjøset. Og de siste dagene har det vært utrolig nydelig vintervær her på Jæren. Sjeldent fint vær – og da er det ekstra kjedelig å ikke få gå ut.

Formen hans var verre i dag tidlig så vi ringte legen, og fikk komme inn midt på dagen. Etter 5 døgn med høy feber, og ingen tegn til bedring, fant vi ut at det var det eneste rette. Vi løper vanligvis ikke til legen når vi er syke, for som oftest går det over av seg selv.

Heldigvis at vi gikk til legen denne gang, for CRP-en var høy, og han hadde infeksjon i både luftveiene og urinveiene. Vi fikk penecilin og nå krysser vi fingrer og tær for at den skal virke. Formen virker allerede stigende.

Jeg skal nå jobbe meg ut av negativiteten, se fremover, og nyte denne fine vinterdagen. Nå kan det bare bli bedre.

IskremMamma