En liten campingtur

Denne helgen skulle jeg ta med meg barna, og reise til campingvogna vår på Åpta. Egentlig skulle vi reise torsdag morgen, men siden de meldte slikt et regnvær, drøydde jeg det til fredag morgen.

Ole Morten kunne ikke bli med, fordi kyrne har kalvingsperiode nå i april-mai. Vi valgte å ha kalvingsperiode nå slik at vi ikke har all kalvingen på sommeren når vi er på ferie.

Men så ble Mathilde invitert med på ei hytte med ei venninne. Og hun mente at dette kanskje var en sånn «once in a lifetime»-opplevelse så hun måtte jo få bli med. Campingvogna kunne hun reise til når som helst. Sant nok! Og veldig kjekt for Mathilde som fikk være med på hyttetur.

Og eldstemann (som ikke er så liten lenger) ville heller være hjemme med pappa. Så derfor ble det kun meg og de to minste.

Utrolig merkelig å reise avgårde med «kun» to barn. Vanligvis er bilen full, men nå var det romslig og godt i bibelbussen. Dette var snålt, men litt deilig å slippe den kranglinga. Nå var det bare Emrik og alle spørsmålene hans, og Matteo som ikke sier så mye enda.

Vel fremme og været er topp. Det beste med Sørlandet er at det alltid er noen gradere varmere enn hjemme. Og vi var ute hele dagen og lekte, bada og grilla.

Campinglivet er topp!

Kvelden kom og jeg hadde mulighet til å legge meg tidlig. Og typisk min uflaks holdt de på å asfaltere veien rett opp i her. Og campingvogna er ikke akkurat direkte lydtett. Så dette ble jeg liggende å høre på, og fikk ikke sove.

I tillegg våkna minstemann på natta og skrek. Han klarte ikke å roe seg, så han havna inn i senga mi å lå og sparka meg i magen resten av natta.

Og så var det morgen kl 05.00 !

Campinglivet er topp!

Det ble en lang dag for å si det sånn. Men jeg tenkte at det bare kunne gå en vei, og at neste natt kom til å bli mye bedre. Ofte er det sånn.

Vi tok oss en båttur til Farsund med mor og far. Det gikk strålende. Vi møtte på Elias-båten, og i Farsund var det yrende liv. Koselig!

Da vi kom tilbake merket jeg at formen til Matteo ikke var på topp. Ikke hadde jeg med febermåler eller stikkpille, men brukte panne mot panne til å måle tempen med. Og så fikk jeg en stikkpille av en snill campingnabo. Godt å ha en i tilfelle feberen skulle stige.

Så satt jeg å vurderte frem og tilbake. Ikke hadde jeg lyst å reise hjem i det fine været, men jeg hadde heller ikke lyst å være der alene med han dersom han ble veldig syk. Har fortsatt litt angst for feber, i og med at eldstemann hadde mange feberkramper fra han var 15 mnd til nesten 7 år (!!!). Har skrevet et innlegg om det tidligere som du kan lese her:

Feberkrampe

Jeg pakket sammen tingene våre og reiste hjem. Magefølelsen stemte, og det gjorde også panne mot panne-termometeret. Matteo hadde feber.

Så nå krysser jeg fingrene for at det går raskt over.

Heldigvis tok Ole Morten nattskiftet slik at jeg fikk sove i natt ❤️

IskremMamma