Blogging og prioriteringer

Jeg hadde et ønske, og et mål om å blogge.

Daglig…

Lite visste jeg at det tok så mye tid. Noen dager gikk det kjempe raskt å skrive ned alle tankene. Mens andre dager var verre. Og så skulle det tas bilder som har noe med innlegget å gjøre. Og alle helst med et proff camera, etterfølgt med redigering i timesvis (jeg gjør ikke det, men de som har dette til fulltidsjobb gjør det). Dersom jeg skulle gått «all in» burde jeg jo hatt en privat-fotograf, slik de store bloggerne har.

MEN, jeg er bare et helt vanlig menneske, og prøver ikke å framstille meg som noe annet heller. Jeg har jobb, fire barn og mann. Bloggen er min hobby. Mine innlegg skrives kun når jeg har noe å skrive om. Jeg har ikke reklame på bloggen min, og jeg tar bildene mine med iphonen siden det er den jeg alltid har for hånd. Den er heller ikke av de nyeste modellene, langt derifra. Men det er slik jeg er, og det er det jeg har tid til.

Jeg har ikke blogget i sommer, og heller ikke nå i høst. Jeg har ikke orket å hele tiden vurdere om de tingene vi gjør er noe jeg vil dele med alle der ute.

Jeg får kommentarer på om jeg har sluttet å blogge. Men det var jo ikke det som var planen. Planen var å ta en liten pause, og så ble den veldig mye lengre enn tenkt. Jeg har ikke følt jeg har hatt tid til å blogge, orket å blogge. Men så heter det jo at man har tid til det man har lyst til, alt handler om prioriteringer.

Akkurat som når noen sier de ikke har tid til å trene. Det er tullete å si. Alle har tid til å trene, det handler bare om å prioritere det. Bruke litt mindre tid på noe annet, og så legge inn tid til en treningsøkt. Det er som regel viljen det står på. Helt siden jeg sprang KK-mila i september har jeg ligget på latsiden. Det ble litt mye fokus på løping de siste ukene før løpet, og så jeg fikk det litt opp i halsen. Har nå den siste tiden prioritert andre ting, og kjenner at det har vært riktig for meg nå. I tillegg så ble jeg syk i nesten 3 uker, og da kom jeg meg hvertfall ikke på trening. Men nå kjenner jeg at det kribler i løpefoten igjen, og må snart ut på en langtur igjen. Eller muligens tørke støv av tredemølla. Det frister kanskje enda litt mer nå i høstmørket, siden jeg ikke liker å løpe i vind, regn og mørke.

Jeg vet at trening hjelper på kropp og sinn. Jeg merker veldig godt når jeg ikke trener. Hvordan humøret blir. Jeg blir sur, og får kortere lunte. Det kjennes også på kroppen, at jeg blir raskere sliten i ryggen osv. En løpetur klarner hodet, som igjen gir bedre søvn. Jeg får masse energi, og en gladere hverdag.

I kveld er det forening hos meg. 6 av mine beste venninner kommer hit, og det er alltid god stemning rundt bordet. Gleder meg ❤️

Venner sitter høyt på prioriteringslisten min. Og jeg er heldig som har så mange fine mennesker i livet mitt. De gir meg utrolig mye glede og inspirasjon. Og jeg er takknemlig for hver og en av dem.

Ønsker dere alle en fin dag ❤️

IskremMamma